Den tristeste og fineste tida på året

with Ingen kommentarer

Vi har lenge forberedt oss. Fra værene ble kjørt til ensomheten på februar, til de aller første ullne små så dagens lys i mai.  Vi har passet på at mor og lam har hatt det bra. At de har godt beite og rikelig med lyng og natur å forsyne seg av. Vi har slått gress og pakket rundball. Klippet av dem gammel ull og gitt snyltekur. Vi har merket alle lammeører og beundret de søte små som over sommeren har vokst seg store og fine med de vakreste mønster på ulla. Vi har fortvilt når de har tatt seg en tur på rømmen, og kjent en like stor lettelse når vi har dem trygt bak fine sauegjerder igjen. Men nå er altså tiden her. Den fineste og tristeste tiden på året. Fin fordi det harde arbeidet skal gi frukter i form av godt lammekjøtt som mange setter pris på, trist fordi vi må slakte disse vakre skapningene som hvert år hjelper til med å holde kystnaturen vedlikeholdt. Vi foredler gårdsmat. Det betyr at vi ikke er så store. Vi kjenner igjen og vet hvem sauene våre er. Ofte lamma også. Derfor er det vemodig å slakte. Men vi VET at alle har hatt det godt det lille livet de levde, og DET er det veldig godt å tenke på. Jeg skal ikke romantisere. Vi jobber tidlige morgener og sene kvelder, tar ut ferie for å få sesongen til å gå rundt. Å sånn må det være. Det er derfor vi driver med dette. Vi avler for å gi godt økologisk lammekjøtt til folket, og vi håper at alle våre gamle og nye kunder setter pris på det i år også!

I slakteriet har vi fire karer. Disse staute karene er det som gjør at hjulet bokstavelig talt går rundt. Hadde det ikke vært for disse mannebeina i orange regnbukser så ville det ikke vært så mye som en lammeknoke i gryta til høsten. De holder skravla gående fra 7 om morgenen til langt utpå ettermiddagen, og de er lette å glede. En kaffeskvett og litt mat midt på dagen gjør at de nesten kan fortsette i det uendelige. Med slitne rygger og kraftige never står de på 3 uker til ende. Hurra og takk og pris for disse fire!

Men det er ikke bare mannfolka som skal få heder! Vi har også staute kvinnfolk her på gården må vite. Ingeborg og Kajsa salter skinna på kveldstid, og de er dyktige som få. Å nøye. Å det er viktig for at ikke skinna skal surne. Det vet disse to jentene som ikke er redde for å ta i et tak eller få litt skitt under neglene. Maskineriet må gå rundt. Å vi er takknemlige og avhengige av alle som bidrar. Vi gleder oss til å fortsette fram mot jul og ønsker med dette alle der ute en riktig fin høst!

Ingeborg og Kajsa salterThe Crew

Please follow and like us: